Overvinn vinterdepresjonen

Så var'e den ti'a igjen da, dere.

Nettene har allerede blitt lange, kulda setter inn.
For helt ærlig. Så veldig kaldt har det strengt talt ikke blitt, enda.
Jeg vet ikke hvor du bor, men her på Østlandet har vi ikke så veldig mye å klage over, med mindre vi mangler tak over hodet. Egentlig burde jeg vel ikke tale for hele Østlandet, heller. For kanskje du har noe å klage over, akkurat i ditt lille hjørne av verden. Da ender jeg vel opp med å kunne si at jeg personlig kan holde kjeft, for jeg har ramlet ut av et godt beskyttet gullegg. Født og oppvokst i en kjærlig familie, hvor ingen trengte å gå verken sultne, kalde eller kua.
Og om man så måtte/ må snu litt på krona i blant, så fikk man alltids endene til å møtes.
 

Likevel så går man på trynet, helt uavhengig av bakgrunn, driter man seg ut med jevne mellomrom.
 

Er ikke det en del av det å være menneske?
 

Jeg mener, hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at de lærte av sine foreldres feil?
Som mor selv, skulle jeg da virkelig ønske at det holdt å komme med advarsler, eksempler og tilstedeværelsen som gode forbilder. Men det fungerer ikke på den måten. Vi må få lov til å selv smake på livet, snuble, lære... og kanskje vi trenger noen forsøk før visdommen fester seg.

Det er dette jeg kaller livets bagasje. Vi alle har en, så slutt å dømme andre før du vet hva de går og bærer på.

Uansett...

Jeg er ikke psykolog, men noen erfaringer og tanker har jeg da pådratt meg med årene. Her jeg befinner meg i midten av 30-årene har jeg rukket å lære en del om meg selv. Jeg har endelig fått selvtillit nok til å ikke la meg knekke om noen der ute skulle ha noe imot meg, min væremåte eller mitt utseende. Men det viktigste jeg har lært meg må vel være hvordan jeg skal reagere i forskjellige situasjoner. Har man vært igjennom noe før, lagres det i kroppen og man vet mer og mer for hver gang om hvordan man skal forholde seg til det. Men så er det en første gang for alt, og da oppstår det gjerne en krise. 
 

Med mindre det er en gledelig situasjon man befinner seg i, men det er ikke det dette innlegget handler om. Ikke i dag.

 

Det er ikke den første vinteren jeg står ovenfor. Heller ikke den første snøen. Tvert imot, for de første årene stod jeg ute og strakte tunge, i håp om å fange de små fnuggene som dalte ned. Jeg lot meg fascinere hvert år. Snømenn ble bygd, bakker ble besteget, for deretter å bli brukt som naturens sklie.
 

Kanskje man bør bli flinkere til å finne frem barnet i seg, for å oppdage GLEDENE istedenfor sorgene.

 

Nå vet ikke jeg hvilket forhold du som leser dette har til vinteren, men jeg personlig har med årene bygget meg opp en angst, en avsky og det vi kaller depresjon. Det tok meg flere år, mange sesongskifter før jeg innså hva dette egentlig dreide seg om.
 

Den blide, utadvente, positive Monica som alle spurte om råd ble plutselig forvandlet til "hurpa fra helvete".

Vel, helt ærlig så er det vel ikke mange som vil bruke de ordene om meg. Kanskje ikke andre enn meg selv. Men det er vel fordi jeg går i et forbanna hi, hvert eneste år. Under mørketida ser du bare mindre og mindre til meg. Jeg kan grave meg ned i mørke tanker, tårene renner og jeg skjønner FAEN ikke hvorfor. 

Her velger jeg å skrive personlig om meg selv, for jeg har lært at man ikke skal snakke for andre.
 

Men jeg har faktisk lest at omtrent 10% av oss opplever at mørket påvirker humøret og energinivået kraftig.

Det er ganske mange, det. Vil jeg tørre å påstå, selv om jeg kanskje trudde vi var enda flere.

 

SÅ HVA KAN VI GJØRE?!

1.  LA DET BLI LYS
Dette er vel ingen stor nyhet, men vi trenger lys, dere. Noen mer enn andre. Og på denne tiden av året er vi ikke akkurat velsignet med mye av det fra naturens side, det er jo hele poenget med dette innlegget. En tur til syden hadde gjort susen, kanskje til og med flere gjennom vinteren. Men ikke alle har muligheten til det. Hva er det solen gir oss? D-vitaminer. Så jeg har begynt å knaske disse. En god venninne av meg sa at det beste var å kombinere det med kalsium.

Om det faktisk funker, eller om jeg opplever en grad av Placebo, det vet ikke jeg.
Det jeg vet er at jeg føler meg lettere til sinns i år, enn jeg gjorde i fjor. 
Det meste går lettere i år, og det trur jeg det er flere grunner til. De skal jeg dele med dere, i håp om at det kan hjelpe flere.

Vi snakket om lys. Det er ikke sånn at det kommer dagslys ut av den lille boksen der, så dette ble vel en liten avsporing. Lyset får jeg fra solarium. Vi skal ikke ha for mye av noe, så alt med måte, dere. Men en gang i uken, tar jeg meg en tur innom det lokale sol-studioet. Øynene lukkes og jeg drømmer meg bort. Det harde underlaget er solsengen jeg finner ved stranden. Varmen kommer fra den deilige solen jeg savner så sårt, og viften... du vet den irriterende saken de har installert, den er plutselig en behagelig liten bris, som gjør det lettere å ligge til bruning de minuttene jeg har satt av.

Om ikke dette er noe for deg, hva med å investere i en dagslyslampe?
Jeg har ikke prøvd selv, men har hørt at mange har god effekt av dette.

 

2. AKTIVITET, POSITIVE IMPULSER OG HOBBYER

Det kan være vanskelig å ta seg i nakkeskinnet og gjøre noe som helst, om man er på minus i energi og tiltakslyst. Men tro meg, bruk av energi gir energi, og det gjør samtidig noe med humøret. Jeg VET det kan virke helt umulig å snu på egne tanker. Men hva med å skrive de ned. For kommer de på papiret, virker de ikke så nære og skumle som når de holder seg inne i eget hode.
Jepp, dette kalles kognitiv terapi. Og det funker.

Jeg skal ikke si hva som funker for deg, alle og enhver må teste ut og komme frem til hva som er mest riktig. For meg er det så utrolig godt å bare tenne masse levende lys, fylle koppen med noe varmt, sette på musikk som gjør meg glad. Og kanskje omringe meg med mennesker som gjør meg godt.
 

Selv om du ikke har hørt fra dem på lenge, betyr ikke det at de ikke stiller opp dersom du sier du trenger dem.
Du behøver ikke å si det engang, bare ta initiativ til en kaffe?

Selv har jeg denne skrivingen min, den gjør meg glad. Den holder meg opptatt når barna er hos far. Men jeg har så mye annet å fylle dagene med også, så jeg anser meg selv som heldig. Jeg kan strikke, legge puslespill, tegne. Plutselig finner jeg ut at jeg skal male en vegg eller to. 
 

HVA GJØR DEG GLAD?

 

Bruk det for alt det er verdt. Og om ingenting hjelper... oppsøk hjelp. 
Du er så altfor verdifull til å la dine egne tanker fortelle deg noe annet.
Det ER flere som bryr seg om nettopp deg, enn du er klar over.

 

 

OG HUSK;
DU ER HELTEN I DITT EGET LIV!

 

Stor varm klem fra Monica.

 

#terapi #depresjon #hobby #vinter #tankenskraft #familie #positivitet #glede

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Allroundmamma

Allroundmamma

36, Nannestad

Stolt trebarnsmor med mange jern i ilden. Kreativ vims med skrivekløe og munndiare.

Kategorier

Arkiv

hits