hits

Et alternativt redskap for porer

Jeg må innrømme at jeg har slitt med store porer i mange år. Først nå i det siste, har jeg prøvd meg frem med forskjellige produkter og redskaper.
Teit hvor mye penger man legger i det der, når man egentlig kan ordne mye på egen hånd. Man leser jo stadig om hjemmelagde produkter, det er noe jeg skal prøve meg litt mer på fremover. Foreløpig er jeg fornøyd med det jeg har.

Men så skulle jeg da i dag gå over porene igjen, for en ekstra rens. Og kunne ikke finne redskapet mitt. Ikke at det kostet meg så voldsomt, siden jeg fant den på wish. Men i dag fant jeg altså ut at en metallbinders gjorde samme nytten. Brukte den på samme måten som den andre, med spissen opp.

Bare sørg for at den er helt ren!

#hudpleie #porer #verktøy #hudrens #billig #løsninger

Hvorfor bruke babyspråk på dyrene?

Dette er Herman.

Herman er ikke mitt barn, han er husets katt.
En utrolig snill og søt pus som vi alle er blitt glad i.
Men han er som sagt verken barnet mitt eller en baby. Han er i katte-år blitt 4 år. Det vil si at han faktisk er 33 år i menneskeår. Han tar meg snart igjen, den rakkeren. Han er per dags dato tre år yngre enn meg, bare. En voksen mann. Så hvorfor i alle dager skal vi snakke til ham, som om han er en liten baby?

Jeg har lagt merke til at det er veldig mange som gjør dette. Både måten de snakker til hunden, katten eller det de måtte ha, men også måten de behandler dyrene på. Vi gir Herman alt det han trenger, både av oppmerksomhet og for. Og det lille ekstra, selvsagt. Han er nok mest katten til eldstejenta, da det er hun som har knyttet seg mest til ham. Og samme tilbake. Det hender hun behandler ham som en baby, og det er for så vidt greit, så lenge katten koser seg med det. Og det gjør ham, så lenge det er kosen vi snakker om. Klær og innpakning i pledd, etc. er han ikke like glad i.

Han er en katt, ikke et menneske.
Og da må han vel behandles deretter?
Herman er ikke en katt vi valgte selv, han valgte oss. En høstdag for nå 4 år siden, stod det en kattunge utenfor som var både kald og sulten. Vi tok ham inn etter litt frem og tilbake, fordi han ikke kunne være alene ute lenger. Han hadde i følge naboene vært i området en liten stund. Vi hang opp lapper, kontaktet dyrleger, annonserte mange steder på internett, i håp om å finne eier. Det gjorde vi altså ikke. Dermed ble Herman en del av vår familie, til barnas store glede.
Så vi valgte ikke tidspunktet for å ha katt, men vi valgte å beholde ham og ta vare på ham.

Men poenget er dette med måten vi snakker til dyrene på. Jeg bare undrer meg... for jeg synes det høres helt merkelig. Med mindre vi snakker om en liten valg, kattunge eller annet som det (for meg) føles mer naturlig å bruke en mykere stemme til, fordi de faktisk er barn/ babyer. For all del, jeg dømmer ingen og jeg synes det er bra vi alle er forskjellige. Men jeg lurer helt oppriktig på hva det er som gjør at dette er så vanlig.

 

 

 

 

#dyr #kommunikasjon #familie #babyspråk #stemme #undrende #katt #hund

Kreativitet, julebakst og spill

Bort med alt av skjermer, frem med kreativiteten.

Det synes jeg man bør si så ofte som mulig. Hvor mye hyggeligere er det ikke når familien kan sitte samlet rundt bordet og virkelig være tilstede i nuet, for og med hverandre? Det er det beste som finnes. Og helgene er fine å bruke på nettopp dette. Ingen lekser, mange timer vi kan disponere fritt selv. Nå er det jo veldig forskjellig hva folk trives med, men her blir vi stort sett enige. Og det er godt. Jeg trur barna og synes hovedsaken er at vi kan sitte sammen, snakke om det som måtte oppta oss og bare nyte livet.

Som de fleste andre barn, liker også mine å bake.
Det er for så vidt ikke bare baking de liker, de setter pris på å få hjelpe til på kjøkkenet også. Så det prøver vi så ofte som mulig, å delegere arbeidsoppgaver. Det gir både mestringsfølelser og trening. Til og med matte får vi flettet inn der. På lørdagen bestemte vi oss for at søndag skulle vi bake, så vi gikk til anskaffelse av pepperkakedeig. Jeg har laget den fra bunn selv, en gang. Men jeg må innrømme at det styret jeg gladelig unna i år. ;)

De ble mer enn godkjent av både store og små.

 

Etter baksten var det tid for den kreative delen. På med beroligende musikk, og frem med tegnesakene.

 

Til slutt avsluttet vi med Mikado.

 

HVA LIKER DERE Å GJØRE SAMMEN? :)

 

 

 

 

#familie #helg #aktiviteter #kreativitet #tegning #spill #pepperkaker

Et dypdykk i Oldefars skatteskrin

Er det noe barna (og jeg) liker å gjøre, er det å la oss fascinere av en svunnen tid.

Dette skrinet tilhørte min kjære bestefar. Det i seg selv er jo en skatt.


Men det hender barna ønsker å ta det frem og se gjennom det som er i det, sammen med meg. Mesteparten er vel fra bestefar selv, mens enkelte ting også har blitt lagt til av min far, med årene. På bildet her ser vi bestefars piperensesett og dog-tag. Skrinet fikk ham i 1977, for å ha jobbet i en bedrift i 30 år. Barna sitter musestille og lytter med spente øynene, mens vi går gjennom det vi finner. Og i skrinet er det en liten pose med mynter. Gamle mynter fra forskjellige land. Noe vi ikke har sett så nøye på tidligere. I dag ville vi (mest jeg) granske dette litt nøyere. Det var mynter fra utallige årstall, og overraskende nok fra 18 land. De har jeg lyst til å vise dere her.

 

NORGE

1 øre, 2 øre, 5 øre, 50 øre,
1 krone, 5 kroner, 10 kroner

 

 

SVERIGE

5 øre, 10 øre, 25 øre, 50 øre, 1 krone, 5 kroner.

 

 

DANMARK

10 øre, 25 øre, 1 krone, 5 kroner

 

 

FINLAND

 

 

NEDERLAND

 

 

TYSKLAND

 

 

BELGIA

 

 

FRANKRIKE

 

 

JERSEY

 

 

POLEN

 

 

ITALIA

 

 

SPANIA

 

 

TYRKIA

 

 

JUGOSLAVIA

 

 

ISLAND

 

 

TUNIS/AFRIKA (?)

Disse er jeg litt usikker på, men jeg tror de er fra turen vår til Tunis, da jeg var 4 år.

 

 

 

U.S.A

 

 

AUSTRALIA

Dere kan jo forstå hvorfor jeg syntes dette var stas. Ante ikke at det var så mange nasjonaliteter representert i form av mynt. Det er iallfall utrolig gøy å ha, og nå kan vi vente litt igjen, før vi atter henter ned skrinet. For de blir ikke så fort lei, men går det litt tid mellom hver gang, blir det liksom som å se gjennom det for første gang igjen.

 

Med det ønsker jeg dere, kjære lesere, en riktig god natt.
Måtte den nye uken bli fantastisk.
<3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#skatter #skrin #oldefar #bestefar #familie #minner #gamlemynter #mynter #dogtag #piperensesett #verdifullt

Kvalitetstid og hjemmelagde tacolefser/ oppskrift

For en fantastisk lørdag jeg har hatt med barna mine.
<3

Det hele begynte med at vi alle sov godt over en time lenger enn vi gjør til vanlig. Vi våknet av oss selv, alle sammen og var både uthvilte og i godt humør. Tenåringen sov litt lenger enn oss andre, men det er helt greit. Hun trenger mye søvn, så det skal hun få når hun først kan. I det barna hadde fått summet seg og jeg fikk startet med frokosten, ringte telefonen. Det var min mor som lurte på om vi var hjemme, fordi hun og pappa ville ta seg en tur. De bor et godt stykke unna, så det er ikke like ofte vi får sett hverandre lenger, som vi gjorde før. Derfor er det ekstra godt når vi kan være samlet.

Barna satte selvfølgelig også stor pris på at mormor og bestefar tok seg en tur. <3 Kaffen ble satt over, praten satt løst. Og jeg fikk som vanlig noen gode råd på veien. Jeg er heldig, som alltid kan spørre dem om råd eller veiledning på de aller fleste områder av livet. Etter en liten stund fant vi ut at vi skulle samles rundt spisebordet for å spille spill. Det er så hyggelig, synes jeg. Noe vi burde gjøre oftere. Alle telefoner blir lagt vekk og vi gir hverandre full oppmerksomhet.

 

 

Etter at mine kjære foreldre vendte snuten hjemover, satte barna og jeg oss ned for å lage handleliste. Vi skulle sammen bestemme lørdagsmiddagen og kosen. Og i helgene skal vi gjøre det meste selv, istedenfor å gjøre det jeg har gjort så altfor ofte tidligere... kjøpt halvferdige og ferdige alternativer. Det gir virkelig ikke den samme gode følelsen som det man smekker sammen selv. Man lager maten med kjærlighet og vet nøyaktig hva den består av. Jeg prøver å få til dette mer og mer i hverdagen også, men det er ikke alltid tiden strekker til. Så da øver jeg meg så godt jeg kan i helgene.

I dag bestemte vi oss for å lage tacolefsene selv.
Ja, jeg sier vi. For jeg får ofte hjelp på kjøkkenet av små, ivrige hender. Og det er så herlig. <3

Jeg lagde deigen og veslejenta mi formet faktisk lefsene helt selv!

De ble kjempegode. De ble litt mindre enn jeg trudde, men det gjorde ingenting. Ikke fikk vi brettet de slik vi vanligvis gjør, heller. Men det var ikke noe problem. Vi lagde koldtbord, som vi pleier på lørdager, og fylte tallerkenene godt opp. Ved siden av hadde vi julebrus og kakao. Denne gangen jukset vi med kremen, men det syntes vi var helt innafor.

OPPSKRIFT PÅ TORTILLA-LEFSER

 

Du trenger til 12 små eller 8 større lefser:

175 g hvetemel
125 g sammalt hvete
1 1/2 ts bakepulver
1 ts salt
2 dl varmt vann (ikke kokende)

 

Fremgangsmåte:
Bland de tørre ingrediensene i en bolle. Hell over det varme vannet mens du rører godt til deigen blir en løs ball. Strø litt mel på benken, og kna deigen til den blir jevn og elastisk. Riv deigen i like store deler, og rull dem til små boller. Dekk dem med et håndkle så de ikke blir tørre. Varm en stor stekepanne mens du kjevler ut bollene til fine flate leiver. Stek tortillaene på ganske sterk varme i tørr panne til de får brune flekker. Pakk dem inn i et kjøkkenhåndle med en gang de er ferdige, da holder de seg myke og fine.

 

 

 

 

 

 

#familie #matlaging #oppskrift #taco #lefse #barn #kvalitetstid #lørdag #kos

Gledesspredere og det lille ekstra

De som gir av seg selv for å lyse opp nettopp DIN dag.
De som alltid har et smil på lur og som bidrar til at det skjer noe positivt i samfunnet vårt.
De trenger vi flere av.

<3

 

I dag tok jeg med to av mine barn for å handle. Vi skulle bare innom en annen butikk også, for å hente en pakke på posten. Det var ikke stort annet vi hadde planlagt denne lørdagen. Etter et veldig koselig besøk av mine foreldre, skulle vi kose oss med lørdagsmiddag og film. Men der vi troppet opp med hentelapp i lommen, var det første vi så en enorm snømann og en julenisse.

JULEMARKED

Det var flere enn meg som satte pris på det, for å si det sånn. Barna viste vei mellom mange boder med forskjellige hjemmelagde produkter og hyggelige mennesker. Det var julekaker i ymse slag, mat og så mye fint som passet fint som julegaver. Vi hadde ikke muligheten til å koste på oss det i dag, så vi holdt oss til sveler, karameller og den gode gamle småpraten med de som stod der. De hadde vært så flinke.

 

Med denne ungdommen imponerte meg nok mest.
Så blide og hyggelige, alle sammen. Poden ville ha noen karameller, og da mor fikk se at inntektene gikk til klassetur de, måtte jeg jo ta ha noko attåt. Så folkens, så lite skal altså til. Vi gikk videre for å fullføre det vi dro dit for, med et ekstra stort smil om munnen. Så ja, alle de som bidro til dette fine julemarkedet spredte glede.

<3

 

 

#shopping #familie #barn #kvalitetstid #lørdag #julemarked #jul #stemning

 

Drittlei NAV'inga

Ja, det er jeg.
Etter å ha søkt utallige jobber de siste årene, i håp om å finne meg noe fast. For det må jeg også si, man blir litt sliten av å være vikar i ti år, man savner jo det å ha et fast beite.

Men likevel.
Det å gå hjemme og fungere som husmor kan kanskje være greit for noen, men for meg er det absolutt ikke noe å higer etter. Det eneste som har vært positivt, har vært den ekstra tiden jeg har fått med barna. For det er selvsagt gull verdt.
Men hva har det gjort med meg? Jeg har blitt mer og mer lat, giddalaus og samtidig rastløs. Fryktelig rastløs.

Det er ikke det at jeg ikke har prøvd.

Jeg var vært innom utallige butikker med åpne søknader og CV. Er der virkelig så mange om beinet i dag, at det er nesten håpløst å få seg jobb?

Så ender man på NAV, da. For sparepengene varer jo ikke evig, og man må ha noe å leve av. Det er ikke kult, med alle kravene de har, for ikke å snakke om den evige papirmølla. Håpløst. Nå har jeg bare vært i kontakt med koselige folk, men likevel har alt gått tregt og jeg synes ikke vi har kommet noen vei.

Jeg har satt meg villig til å gå både skole, kurs og få førerkortet utvidet for å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Men det er et stramt budsjett som gjør at det skal mye til før man får den støtten.

Da er det så himla digg når ting plutselig ordner seg, helt utenfor NAV sine kontorer. Venner hjelper til så godt de kan, og det gjorde at jeg kom i kontakt med min nye arbeidsgiver.

For en fantastisk følelse det var å kunne troppe opp på JOBB to dager på rad, etter 9 måneder med en salig blanding av sykdom og husmortilværelse! Jeg sang hele veien ditt og føler jeg falt på plass med en gang. Ble så godt tatt i mot av alle. Dette er i en barnehage, så jeg storkoste meg med disse små, herlige menneskene. Personalet var varme og imøtekommende, og foreldrene var hyggelige da jeg presenterte meg som ny.

Ja, jeg er som jeg sa en attåt-person, som kommer ved behov, også kalt ringevikar. Og jeg håper fremdeles på å slå røtter et sted snart. Men dette føles så godt. Jeg jobber, jeg bidrar til samfunnet og jeg tjener egne penger.

Skal bli godt å bli helt ferdig med NAV. Men takk for hjelpen da jeg så sårt trengte den!

Og pepperkakene? De var jeg så heldig å få lage med en helt herlig gjeng på min første arbeidsdag.

 

#stolt #jobb #barnehage #arbeidsledighet #jobb #vikar

Topplisten

 

Hadde det litt moro med å søke rundt på blogglistene her om dagen.
Jeg har hele tiden sagt at jeg kun blogger for egen del...

Men jeg innrømmer det. Jeg jubler hver eneste gang jeg ser noen lese det jeg skriver.
Det er kanskje ikke så rart. Vi som blogger legger jo ofte sjelen vår i det.

Og ikke nok med det. Plutselig så jeg mitt eget navn på den lokale blogglisten. På 3.plass!
Dritgøy!

Så tusen takk, kjære lesere/følgere.
Uten dere hadde ikke dette vært like stas. <3

#takknemlig #topplisten #lesere ##

Hvorfor er folk så giddalause?

Seriøst.

Dette gjelder så mange områder i livet, men nå dreier det seg om det å ta vare på seg selv. Det å unne seg selv det lille ekstra.  Nå gjelder jo ikke dette alle, men hvorfor er vi så mye flinkere til å dulle og stelle for andre, enn det vi er for oss selv? Jeg synes vi fortjener hverdagskosen vel så mye om vi er alene, som når vi er sammen med andre. Kanskje vi til og med er i bedre stand til å nyte det i fulle drag når vi ikke har ytre forstyrrelser?

Dette kan jo variere, selvsagt. For det hender jo man trenger selskap også. Og da smaker maten best når den kan deles. Men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt dette selv, eller hørt venner si det; "Jeg gidder jo ikke lage middag bare til meg", eller "Det er ikke noen vits i å styre sånn når jeg er alene".
Så kommer da spørsmålet mitt; "Hvorfor ikke"?

 

Selv synes jeg at jeg er veldig flink til å ta meg tid til å kose meg litt ekstra, selv når jeg er alene.
I dette tilfellet har jeg da gjort det så enkelt som å steke noen vafler, lage kakao og klaske på litt krem som jeg hadde igjen fra i går. På forhånd var klesvasken unnagjort, og det gjorde det enda lettere å sette ned i ro og mak. Stuen er nå fylt med levende lys. Hutrete som jeg er, har jeg pakket meg inn i to pledd og jeg er nå klar for å sette av de neste timene til å skrive på boken min. DEILIG!

 

HVA GJØR DU FOR NÅR DU SKAL KOSE DEG LITT EKSTRA?

 

 

#kvalitetstid #familie #kakao #vinter #idyll #husmor #vafler #levendelys #stearinlys

Drømmen om den stabile, norske vinteren

Skikkelig god norsk vinter, som den jeg vokste opp med.

 


Ja, det er det jeg drømmer om. Mulig den var like heisann og hoppsann som det den er nå, men da har jeg glemt det helt. For slik jeg husker det, hadde vi så utrolig mye bedre vintre da jeg var barn. Jeg tar meg stadig i å høres ut som min bestemor, "det var bedre i gamle dager". Men jeg tuller ikke. Jo eldre jeg blir, jo mer enig blir jeg. Det er mye med for eksempel teknologien jeg er blitt utrolig glad i, inkludert de sosiale mediene. Men det er enkelte ting jeg mener vi fint kunne klart oss uten. Hva om vi hadde internett for å lese nyheter, gjør det som trengs i banken, e-post, og andre nødvendigheter, og bare det? Nja, jeg er blitt ganske glad i min Instagram, Snapchat og Facebook. Men trenger vi det?! Jeg mener personlig det hadde vært koselig om vi kunne gått tilbake til da vi faktisk besøkte hverandre og hadde noe nytt å fortelle. Nesten uansett hva folk prøver å si i dag, kan man si; "jeg så det på Face". Ikke kult. Så det hender faktisk jeg later som jeg ikke har sett det, slik at vi kan ha den gode praten. For det er uansett mer som kommer frem på den måten, og det kommer på en bedre måte enn fra en velformulert status-linje.

Men tilbake til vinteren da, dere. Det kan da umulig være bare meg som syntes den var bedre før? Nå skal jeg innrømme at jeg har gått de siste mange årene og drømt om en vinterfri vinter. Men så gikk det brått et lys opp for meg, i dag. I det jeg stod ute i kulda og så på min vakre skatt som stolt hjalp meg med å måke bilen, og "kjerringene" lavet ned. Det var jo ikke selve kulden eller snøen jeg hadde noe imot! Det jeg har noe imot er rett og slett hvor ustabilt det har blitt. I dag er det rene Winter Wonderland der ute, noe vi alle gledet oss over. Men så fikk vi høre da, at i morgen allerede er det meldt opp mot 8 varmegrader. Hva skjer da? Trenger ikke være meteorolog for å skjønne at det blir kliss, klass, og dritt! For deretter å bli hålke, når kuldegradene kommer tilbake. For det gjør de jo.

KUNNE DET IKKE BARE HOLDT SEG PÅ MINUS-SIDEN NÅ DA, FREM TIL VÅREN?! Da kunne selv jeg likt vinteren.

 

 

 

#familie #norskvinter #snø #vakkert #natur #drømmer #mamma #datter #barn

Lekser - fra møkk til kos/ bildedryss

Som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg er det mye man kan gjøre for å snu noe negativt til  noe positivt. Dette gjelder og leksene til barna.

 

Som i alle andre hjem hender det at det å motivere barna til lekser, kan være utfordrende. Som regel går det helt greit, mens andre dager trenger man å gjøre litt kos ut av det. Nå er det kun minstemor som er hos meg, mens de andre er hos far. Derfor hadde vi alle muligheter for å bruke litt ekstra tid, i dag. Allerede da hun ble hentet, avtalte vi at vi skulle lage i stand til lekse-kos, etter middagen.

I butikken var det snuppa som fikk velge hva som skulle være med på fruktfatet. Vi ble også enige om at vi skulle kose oss med kakao med pisket krem.

Kremen skulle hun piske selv. <3

Den ble godkjent av frøkna selv, samt hennes stolte mor.

 

Så kunne leksene begynne. Og det gikk som en lek.
Jeg sier ikke at dette er fasiten hver dag, men i dag funket det. Vi koste oss masse sammen, og jeg trur jammen vi klarte å skape noen gode barndomsminner i samme slengen.

 

 

#familie #matlaging #lekser #kvalitetstid #lykke #barn

 

Splittet - negativ vs. positiv

Nemlig - splittet.

 

Jeg har tidligere skrevet om vinterdepresjon, så det er ingen hemmelighet at vinteren ikke er min favorittsesong. Uansett om det regner eller ei, sommeren er og blir min favoritt. Vi slipper å fryse, det er ikke så himla mørkt og vi slipper å skrape is av bilen. Men sånn nytter det ikke å tenke, det er noe jeg har funnet ut med årene. Den eneste de negative tankene går ut over, er en selv. Årstidene endrer seg uansett hvor mye man ber om at snøen og kuldegradene uteblir, så da er det vel like greit å bruke høsten på å forberede seg mentalt på det som er på vei.

De glade tankene skal overvinne de negative;

JA TIL TANKENS KRAFT.

Jeg visste jo at vinteren var på vei, og allerede da vi bikket september begynte jeg å forberede meg på at denne vinteren skulle bli lettere enn noen gang.
Det første jeg gjorde var å begynne med D-vitaminer. Jeg har lest at alle måneder som har en 'r' i seg, kan man ta disse vitaminene. Mulig noen trenger det eller på året også, men de fleste av oss får nok fra solen om sommeren. Jeg har ikke trua på de du får kjøpt i matbutikken her i Norge, så jeg dro til Sverige. Mye mer konsentrert og effektiv.

 

Det neste jeg gjorde var å gå til anskaffelse av mye mer levende lys, både T-lys og kubbelys. Det gjør noe med meg, i det solen går ned. Det blir så mørkt og trist med en gang. Men så tenner jeg alle disse lysene i stua mi, og alt blir lettere. Er det ordentlig kaldt og gufsentl, slenger jeg en kubbe i ovnen, også.

Og sist, men ikke minst. Dersom det er opphold og levelig temperatur ute, er det jo så friskt og godt å bevege seg ute. Ta med barna på aketur, tenne bål, grille pølser. Være aktive! Og de dagene det overhode ikke frister å gå ut, eller når man kommer inn igjen, er det ekstra deilig å tenne i peisen, lage kakao og finne frem kreativboksen. Eller brettspill. Det er så mye koselig man kan gjøre sammen.

 

Sum, summarum:
Hvilken innstilling man har og hvilke tanker vi tillater, setter et stort preg på det meste.
Og de eneste som blir ødelagt av disse dumme tankene, er oss selv.

 

(Bare så det er sagt; jeg sier ikke at det bare er å "ta seg sammen" dersom man sliter psykisk/ mentalt, men for de fleste av oss lar det seg faktisk gjøre.)

 

 

#familie #vinter #tankeskraft #positiv #snø #gleder

Stolte og lojale Eidsvollinger

Det var det jeg tenkte om alle som deltok i fakkeltoget i dag, for å vise solidaritet og standpunkt mot vold og mobbing.

Akkurat passe kjølig/ friskt i luften, deilig vinterstemning og hundrevis av folk som gikk sammen for å vise ungdommen vår at de støtter dem, er der for dem og vil være med på å gjøre hverdagen deres bedre. 

For de som ikke har fått det med seg, har det vært noen alvorlige voldshendelser på Råholt ungdomsskole. I dag rettet vi fokus mot vennskap og samhørighet. Fakkeltoget er bare et av mange tiltak som er satt i gang nå. For jo, det er nok snakk. Det er handling som gjelder.

 

Og ikke nok med det; familien hadde veldig verdifull kvalitetstid sammen. Under toget var jeg mest opptatt av å passe på at minstemor ikke satt fyr på sine medborgere, mens hun selv var superstolt av å ha fått sin egen fakkel. Og jeg må si; hun håndterte ansvaret meget bra. Hun ga til og med de hun passerte klar beskjed om at hun tok ansvaret på alvor.


"Jeg skal være veldig forsiktig så jeg ikke brenner babyen din!"

 

 

 

 

#fakkeltog #familie #motmobbing #motvold #samhørighet #tryggeresamfunn #ungdom #Eidsvoll #stolt #vinter

Klar for jobb/ er du min neste arbeidsgiver?

Du leste riktig; Monica, gledesspreder i sin beste alder (36) med bein i nesa og stå-på-vilje er ledig på markedet.

Arbeidsmarkedet selvfølgelig.

 

Det er vel verken noen stor nyhet eller overraskelse at det er mange om beinet for tiden. De sier arbeidsledigheten er på vei ned, men det har jeg mine tvil om. Hver eneste stilling jeg søker på har så enormt mange søkere at det skal mye til før man skiller seg ut fra resten av bunken. Enten det, eller så er man så heldig at man har noen kontakter som kan dra i noen snorer.

De kontaktene kan det se ut til at jeg mangler denne runden, alt jeg har å gå på er meg selv. Og det er vel meg jeg skal få reklamert for, så håpet er jo at rett person skal se dette, slik at jeg kan få vist hva jeg er god for.

Det burde ikke være skummelt å satse på meg. Jeg er i min beste alder. Med det mener jeg at jeg har levd lenge nok til å få høstet litt livserfaring, jeg er ferdig med å lage barn og jeg har en viss modenhet som jeg ikke hadde for 15 år siden. Samtidig har jeg faktisk 30 år igjen av arbeidslivet, dere. Jeg går ikke av med pensjon på lenge enda. Og det er et godt poeng. For etter å ha hatt ti år nå med forskjellige vikariater, er jeg på utkikk etter et trygt og fast beite, hvor jeg kan utvikle meg og bli værende lenge. Jeg savner det å kunne være en del av et fast team, et team som backer hverandre opp og som du vet du kan være en del av i mer enn noen måneder, før du må ut på leit igjen.

Jeg har lang, bred erfaring innen serviceyrker. Alt fra helse og barnehage til sikkerhetskontrollen på Gardermoen og butikker. Det å yte service ligger naturlig for meg. Her og nå kan jeg ikke si at jeg har noen helt spesifikke ønsker, bortsett fra at jeg ønsker stabilitet og trygghet, i og med at jeg har tre barn jeg skal forsørge.
Disse har jeg annenhver uke, så når jeg er alene har jeg ingen problemer med å jobbe kvelder, netter, helger. Så er det nevnt også. Er det reisevirksomhet inkludert i arbeidet, er jeg mer enn åpen for det også.

Jeg bare vet at jeg er klar. Jeg er full av motivasjon, og har du lyst til å gi meg en sjanse, er jeg sikker på at du ikke vil angre.
For jeg vil gjøre mitt aller ytterste til å bli den beste arbeidstaker jeg kan.

 

 

 

Sammen mot vold, sammen for vennskap

 

Sammen for vennskap.

 

Fakkeltog mandag 20.november kl.18:00, Råholt ungdomsskole (RUSK)

Etter flere alvorlige voldshendelser på RUSK de siste månedene, er nå fakkeltoget en reaksjon mot dette. Vi må stå sammen med ungdommen vår, vise at vi tar dem på alvor og at vi støtter dem. Men de sier også at de er lei av å måtte forsvare skolen sin. Derfor er det nå viktig at vi har fokus på de gode sidene, samtidig som vi tar tak i de mindre gode.

Det er ordfører John-Erik Vika og FAU ved ungdomsskolen som inviterer dere til å delta i fakkeltoget, under parolen «sammen for Vennskap».
Dette for å fremme et positivt miljø i Eidsvoll.

 

Program:
- Oppmøte ved RUSK kl.17:45.

- Fakkeltoget går fra skolen kl.18:00.

- Samling ved Amfi kl.18:30, ved parken/ bak Brasseri Råh.

- Innlegg fra ordføreren og elevene.

- Avslutning ved Heine Kopperud.

 

For å sikre dere parkeringsplass ved RUSK, anbefales det å møte opp i god tid.

HÅPER VI SEES!

Lærte jeg noe som helst av forrige fyllekule?

Ja, såble det brått og brutalt dagen derpå. Men jeg kan oppriktig si at denne dagen slettes ikke har vært så ille. Sannsynligvis er det fordi jeg fikk sove til jeg våknet, og har kunne tatt det helt med ro frem til nå. Først nå er jeg skikkelig opplagt igjen, og det er ikke av samme årsak som forrige gang jeg var ute på livet, for den kvelden ble litt vel fuktig. Med dette friskt i minnet, bestemte jeg meg for å ta noen forhåndsregler i går. Jeg var invitert på innflyttingsfest hos ei venninne av meg, og før vi kom så langt skulle vi innom det nyåpnede lokale vinmonopolet. 
 

Jeg er så stolt! Ved siden av den ene flasken med Riesling, kjøpte jeg også en alkoholfri rødvin.

Det er noe jeg er utrolig glad for i dag. For det er det man har med seg selv, også er det alltid noko attåt, i form av rause venner som skal blande en drink her og der. "Smak på den her", liksom. Og det er hyggelig, det. Men da var det godt at den ene flasket jeg hadde ikke inneholdt alkohol. Så det skal jeg fortsette med. 

Og ikke nok med det, dere. Denne 36 år gamle damen, med stor fortvilelse grunnet økende mengde hvite hår;
BLE SPURT OM LEGG!
Så da kunne jeg umulig se så sliten og halvskrall ut som jeg følte meg.

Når dagen starter slik

 

 Åh, for en strålende morgen!
 

Gud, så morgenfrisk og opplagt jeg følte meg da jeg omsider hadde fått karret meg ut av sengen, i dag. Det er kanskje ikke så fryktelig merkelig, med tanke på at klokken hadde passert 10. Ikke er det helt sant at det kom av seg selv bare ved å stå opp, heller. Jeg måtte først subbe meg inn på badet, grynte til speilet, gjøre mine daglige rutiner; du skjønner greia.

Men når jeg NÅ sitter her i sofaen, med min ansiktsmaske rivende i nesen (for det gjør den, den lukter en blanding av kompost og noe annet jeg ikke greier å få tak i), knekkebrød i magen og te i koppen, føler jeg meg på plass i meg selv.

 

Min favorittmorgen består av tre små mennesker som farter i beina mine for å gjøre seg klare til skolen, for så å sitte sammen med meg til en rolig frokost, før det haster av gårde igjen.
Det er det som er det store, men så er det jo de ukene hvor de er hos sin far. Da er det skrivingen som gjelder for meg. Det hender jeg får ned noen ord på dagtid, altså. Men det gjelder stort sett bloggen, har jeg funnet ut allerede. På kveldingen våkner den virkelige kreative siden min, og da må jeg frem med boken jeg jobber på. Og der kan jeg da bli sittende til langt på natt, hvis jeg ikke dupper av med nesen i tastaturet, for det hender også.

I går var det skrivekveld. Ikke ble det noe særlig senere enn midnatt, men vi rakk å bikke tolv, så da var det vel i natt. Uansett, selv om det ikke ble så voldsomt sent, var det godt å sove ut i dag. Og da, dere. Siden mine små ikke er her, kan jeg gjøre det jeg kaller egenpleie. Sove lenge, lang dusj, god tid med hudpleie og en stor kopp te foran laptop?en. I kveld skal jeg i innflytningsparty hos ei venninne, så da er det kanskje lurt å lade batteriene først. ;)

 

Når jeg ikke skriver selv, fordyper jeg meg i min nye bok, skrevet av Mariela Årsandøy. Det er den første boken i en serie på 8 romaner (Slekten fra havet), som heter Nye veier. En fantastisk bok som omhandler Nord-Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Mariela skriver helt fantastisk bra, og jeg lever meg så enormt inn i både karakterer og historien. Den anbefales på det varmeste! Forfatteren har også gjort researchen sin så bra, at du føler du reiser tilbake i tid. En deilig flukt fra den moderne,, hektiske hverdagen vi lever i nå.

 

Da gjenstår det bare å ønske dere, mine kjære lesere, en fantastisk helg! 

 

#godmorgen #frokost #hudpleie #bok #familie

Hjemmesnekra hamburgerbrød

Ny komfyr = nye utfordringer.

Denne gangen bestemte jeg meg for å prøve meg på hjemmelagde hamburgerbrød. Av en eller annen grunn har jeg aldri gjort det før, har vel tenkt at det var mer komplisert.
Komplisert var det ikke, men tidkrevende var det, på grunn av all hevingen. Uansett, det ble verdt det.

Apropos heving. Den hevet, ja.

 

Når jeg først var så godt igang skulle vi også ha stekte potetskiver med havsalt. Her fikk minstejenta være med å hjelpe til, noe hun elsker! De ble sprøe og fine, men vi ble alle enige om at vi neste gang skulle gå for litt finere salt. Vel, som nevnt tidligere er jeg ikke den mest erfarne innen fra bunnen-mat, så jeg tenker det at øvelse gjør mester.

Til neste gang har jeg lært at brødene skal stå litt kortere tid i ovnen, men barna elsket dem. De spiste godt den kvelden, og de brødene som ble til overs ble med i matboksen dagen etter.

 

Denne oppskriften fra Trines matblogg, er til 10 hamburgerbrød, og du trenger:

- 2,5 del melk
- 1 dl vann
- 1 ss sukker
- 3/4-1 ts salt
- 25 g fersk gjær
- ca. 500 g hvetemel
- 50 g smør, i terninger
- vann + sesamfrø

 

Fremgangsmåte:

Ha alle ingrediensene til gjærdeigen, med unntak av smøret, i kjøkkenmaskinen og elt i ca. 10 minutter på sakte til middels fart. Tilsett smør i små terninger og elt til deigen slipper kantene i eltebollen ? og alt smøret er eltet godt inn i deigen, etter 5-10 minutter. Øk farten underveis. Dekk bakebollen med lokk eller plast, og sett deigen på et lunt sted og la heve til dobbel størrelse (i alle fall i 30-60 minutter). Du skal nå ha en elastisk og smidig deig som lett lar seg forme.

 

Ha deigen på melet underlag og del den i 10 emner a ca. 100 gram. Trill emnene til boller som du trykker flate med håndflaten. La brødene etterheve i ca. 30-45 minutter. Pensle brødene med lunkent vann og strø på sesamfrø. Dersom brødene har hevet seg mye i høyden, kan du presse dem forsiktig ned med håndflaten.

 

Stek brødene ved ca. 225 grader i 10-12 minutter til brødene er gylne. Avkjøl brødene på rist.

 

 

#matlaging #kjøkken #hjemmelaget #husmor #hamburgerbrød #hamburger #mat #matglede

Husmorens våte drøm

Du leste riktig... jeg skal nemlig skrive om en av husmødrenes mest vanlige våte drømmer.

Det er nå det jeg tror, iallfall. Ingen statistikk kan bygge oppunder det utsagnet, men for min del var det svært lite som kunne slå dette. Og jeg skal bare prise meg lykkelig over at den drømmen ble sann for kort tid siden. 

Når jeg nå avslører for dere at drømmen ble oppfylt i det momentet mine kjære foreldre bestemte seg for at julen skulle komme tidlig i år, håper jeg du stryker både brannmenn med pusekatter i armene og andre herligheter fra antakelsene dine. 

Det at vi lever i et bruk og kast-samfunn er vel ikke akkurat en bombe for de fleste av oss. Selv om jeg prøver å ta vare på de tingene jeg har, og med omhu skaffer meg nytt når det ikke trengs, må man vel være ærlig nok til å si at den mentaliteten fra tid til annen kastes på dør. For min del skjer det sånn ca et par ganger i året, når ryddedillan og kastedillan og følelsen av at tingene tar over livet mitt inntar. Det er ikke fryktelig lenge siden jeg matet den nærmeste UFF-containeren med sorte sekker fylt med klær. Det var på samme tid som kottet skulle tømmes, og resten av leiligheten ble med i dragsuget.

Denne gangen kom det fra annet hold.
Min kjære mor og far hadde sett seg lei på den gamle komfyren min, som stod der skranten, halvrøtin og skadet. Den var det ikke noe vits i å vise frem ved en fremtidig visning, mente de. For en gang i nær fremtid skal jeg flytte, og slik romfordelingen er her hos meg, er det rakleverket noe av det første du kunne se når du tredde inn i mitt vesle rike.

Når du ser på den her, så tenker du kanskje at den ser helt ok ut. Men du skulle sett meg da jeg satte på varmluften. Hadde det ikke vært for at jeg hoppet opp og dro ned røykvarsleren, hadde jeg muligens fått de tidligere nevnte brannmennene på besøk. Og det kunne kanskje vært hyggelig, det. Men ikke av den grunn at jeg har vært ræva på å rengjøre komfyren min! Det hadde blitt en smule pinlig.

Uansett. Samme dag som de hadde tatt denne flotte (må jeg jo få si) beslutningen, tok vi turen til Power. Og samme dag, kom det to sterke karer på døren min for å bytte ut det gamle nautet med det jeg har valgt å kalle min våte drøm. 

 

HALLELUJA

En herlig sak som er så ren. Det var det første jeg la merke til, faktisk. Så ja, jeg har satt meg nøye inn i vedlikehold og rengjøring av komfyr.
Også så rask den er! Platene blir varme med en gang, og jeg har testet både det ene og det andre av funksjoner jeg egentlig ikke har satt meg noe særlig inn i. Enkel nok til at en helt vanlig husmor som meg, som ikke har hatt noe særlig iver på kjøkkenet tidligere, klarer å bruke den. Avansert nok til at jeg må frem med manualen fra tid til annen, for å lære hvilken funksjon som passer til hva. 

Og som om det ikke er nok; på kjøkkenbenken står det nå en kokebok. EN KOKEBOK, dere!! Og den brukes flittig, av MEG! 

Det er rett og slett morsommere å lage mat nå, når utstyret er i orden.

 

MAMMA OG PAPPA;

TUSEN, TUSEN TAKK!

OG RIKTIG GOD JUL.

 

Snegleslim i trynet?

- Nå kødder du med meg, eller?

Som de fleste andre morgener på dager med lite å gjøre, satt jeg også den 7.11, benket foran God Morgen Norge. Jeg synes det er koselig å nyte en stor kopp kaffe i ro og mak, når barna er kjørt på skolen. Denne dagen var det en dame ved navn Sanja Myrås som snakket til meg. Hun hadde slitt med dårlig hud over lengre tid, sa hun. Huden hennes hadde til og med vært så dårlig at hun fikk beskjed om at sminken ikke kom til å feste seg i bryllupet hennes, om hun ikke gjorde noe med den.

Jeg trur vi er mange som spisset ørene på dette tidspunktet. Iallfall gjorde jeg det.
For hallo, er det noen som vet alt om store porer og sinnarynker, så er det den frøkna her. 

Men keep it real.
Snegleslim, biegift og morkake?! 

Er det virkelig noen som FRIVILLIG smører dette på egen hud? Min første tanke var vel heller at dette ble gjort under en form for rituale langt unna sivilisasjonen. Men neida, det skulle vist være veldig bra. Og i følge Sanja selv var det disse produktene som skulle få æren for hennes nye, utrolig flotte hud. For det må jeg si, hun så fantastisk ut!

Jeg ble nysgjerrig, selvfølgelig. Tittet meg i speilet, og det føltes som om mine egne porer åpnet seg bare mer og mer, før de til slutt SKREK om hjelp, Og den sinnarynka... fader, ass. Jeg er da virkelig ikke så sint! Den er altså et resultat av et helt liv med dårlig syn og mye mysing.

Samma, det! Den er like uvelkommen samme pokkern hvilken grunn den har til å eksistere.

Senere på dagen snoket jeg litt på Facebook, og da dukket jammen Sanja opp igjen. Denne gangen i en gruppe jeg er medlem i. Det var flere enn meg som hadde fått med seg disse spenstige ingrediensene. Og der var hun, i egen person, i kommentarfeltet. Freidig som jeg er, stilte jeg henne likså godt noen spørsmål om min egen hud. Rynker, svære porer, fandens oldemor... hva anbefaler du meg? Hun svarte så godt for seg, og hun kom med forslag på tre produkter hun mente jeg burde prøve. Fantastisk jente, som jeg fikk skikkelig sansen for. Så oppriktig god og snill som hun virket, og virkelig hjelpsom.
Jeg hev meg inn på www.skinsecret.no og bestilte det hun anbefalte. Og jeg tuller ikke; Varene kom neste dag!

Denne bruker jeg for å få mindre porer, siden de har vært min store frustrasjon nå de siste 10 årene. Den er utrolig drøy, så det skal veldig lite til, og den føles god mot huden. Skummer lett, og skylles enkelt bort.

Så var det tid for å være ærlig igjen. Både med dere og meg selv. For ettersom jeg har bikka 30-tallet og huden bærer preg av det, kjenner jeg panikken spre seg i takt med de små, smilerynkene som folk kaller det så fint. Ja, jeg smiler og ler mye, stort sett hele tiden, faktisk. Men jeg må da for FAEN kunne bruke det ansiktet jeg har fått med de musklene det inneholder uten å måtte se ut som en eller frukt som noen har forlatt i solsteika, eller?! 
Det lar seg tydeligvis gjøre. Sanja ante råd mot dette, også. Og her kommer snegleslimet, dere. Det føles litt slimete ut, det må jeg si. Men gud, så behagelig. Denne er også utrolig drøy, så de produktene jeg har investert i er verdt hver krone.

Til slutt valgte jeg en maske, som jeg bruker et par ganger i uken. Vel, jeg har jo bare hatt en uke med den, men det er iallfall planen.
Den lukter litt merkelig, men det er bare greit. Det bidrar til at jeg får en følelse av at det jeg smører i ansiktet mitt er naturlig, for det er den virkelig.
Den inneholder 8,7% vitaminblader og 47,7% bladvann fra vitamintrærne i Taebaekfjellene i Sør-Korea.
Vitaminbladene inneholder 7 ganger mer antioksidanter enn grønn te, og forebygger modning av huden.

 

Mer om produktene kan dere lese inne på nettbutikken. Alt dere trenger å vite står inn under hvert av produktene. 

Etter å ha brukt disse produktene nå i snart en uke, kan jeg med hånden på hjertet si;
Det funker!

De små smilerynkene glatter seg sånn smått ut, de store porene mine er ENDELIG (etter mange års frustrasjon) i ferd med å trekke seg sammen og jeg er så fornøyd.
Jeg hadde ikke helt trua, men jeg la merke til det i morges. Vanligvis har jeg følt at de nevnte porene har skreket imot meg som svære grotter, men nå var de ikke så aller verst. Ikke i dag. Men jeg skal absolutt fortsette, å skal jeg se om jeg ikke får tatt noen etterbilder, når det har gått litt mer tid.

Hvem vet hva det neste blir?
Biegift og morkake?

 

#hudpleie #velvære #snegleslim #godmorgennorge #korea #koreanskhudpleie #hudrens #hjemmespa #anbefaling #ansiktsprodukter

Overvinn vinterdepresjonen

Så var'e den ti'a igjen da, dere.

Nettene har allerede blitt lange, kulda setter inn.
For helt ærlig. Så veldig kaldt har det strengt talt ikke blitt, enda.
Jeg vet ikke hvor du bor, men her på Østlandet har vi ikke så veldig mye å klage over, med mindre vi mangler tak over hodet. Egentlig burde jeg vel ikke tale for hele Østlandet, heller. For kanskje du har noe å klage over, akkurat i ditt lille hjørne av verden. Da ender jeg vel opp med å kunne si at jeg personlig kan holde kjeft, for jeg har ramlet ut av et godt beskyttet gullegg. Født og oppvokst i en kjærlig familie, hvor ingen trengte å gå verken sultne, kalde eller kua.
Og om man så måtte/ må snu litt på krona i blant, så fikk man alltids endene til å møtes.
 

Likevel så går man på trynet, helt uavhengig av bakgrunn, driter man seg ut med jevne mellomrom.
 

Er ikke det en del av det å være menneske?
 

Jeg mener, hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at de lærte av sine foreldres feil?
Som mor selv, skulle jeg da virkelig ønske at det holdt å komme med advarsler, eksempler og tilstedeværelsen som gode forbilder. Men det fungerer ikke på den måten. Vi må få lov til å selv smake på livet, snuble, lære... og kanskje vi trenger noen forsøk før visdommen fester seg.

Det er dette jeg kaller livets bagasje. Vi alle har en, så slutt å dømme andre før du vet hva de går og bærer på.

Uansett...

Jeg er ikke psykolog, men noen erfaringer og tanker har jeg da pådratt meg med årene. Her jeg befinner meg i midten av 30-årene har jeg rukket å lære en del om meg selv. Jeg har endelig fått selvtillit nok til å ikke la meg knekke om noen der ute skulle ha noe imot meg, min væremåte eller mitt utseende. Men det viktigste jeg har lært meg må vel være hvordan jeg skal reagere i forskjellige situasjoner. Har man vært igjennom noe før, lagres det i kroppen og man vet mer og mer for hver gang om hvordan man skal forholde seg til det. Men så er det en første gang for alt, og da oppstår det gjerne en krise. 
 

Med mindre det er en gledelig situasjon man befinner seg i, men det er ikke det dette innlegget handler om. Ikke i dag.

 

Det er ikke den første vinteren jeg står ovenfor. Heller ikke den første snøen. Tvert imot, for de første årene stod jeg ute og strakte tunge, i håp om å fange de små fnuggene som dalte ned. Jeg lot meg fascinere hvert år. Snømenn ble bygd, bakker ble besteget, for deretter å bli brukt som naturens sklie.
 

Kanskje man bør bli flinkere til å finne frem barnet i seg, for å oppdage GLEDENE istedenfor sorgene.

 

Nå vet ikke jeg hvilket forhold du som leser dette har til vinteren, men jeg personlig har med årene bygget meg opp en angst, en avsky og det vi kaller depresjon. Det tok meg flere år, mange sesongskifter før jeg innså hva dette egentlig dreide seg om.
 

Den blide, utadvente, positive Monica som alle spurte om råd ble plutselig forvandlet til "hurpa fra helvete".

Vel, helt ærlig så er det vel ikke mange som vil bruke de ordene om meg. Kanskje ikke andre enn meg selv. Men det er vel fordi jeg går i et forbanna hi, hvert eneste år. Under mørketida ser du bare mindre og mindre til meg. Jeg kan grave meg ned i mørke tanker, tårene renner og jeg skjønner FAEN ikke hvorfor. 

Her velger jeg å skrive personlig om meg selv, for jeg har lært at man ikke skal snakke for andre.
 

Men jeg har faktisk lest at omtrent 10% av oss opplever at mørket påvirker humøret og energinivået kraftig.

Det er ganske mange, det. Vil jeg tørre å påstå, selv om jeg kanskje trudde vi var enda flere.

 

SÅ HVA KAN VI GJØRE?!

1.  LA DET BLI LYS
Dette er vel ingen stor nyhet, men vi trenger lys, dere. Noen mer enn andre. Og på denne tiden av året er vi ikke akkurat velsignet med mye av det fra naturens side, det er jo hele poenget med dette innlegget. En tur til syden hadde gjort susen, kanskje til og med flere gjennom vinteren. Men ikke alle har muligheten til det. Hva er det solen gir oss? D-vitaminer. Så jeg har begynt å knaske disse. En god venninne av meg sa at det beste var å kombinere det med kalsium.

Om det faktisk funker, eller om jeg opplever en grad av Placebo, det vet ikke jeg.
Det jeg vet er at jeg føler meg lettere til sinns i år, enn jeg gjorde i fjor. 
Det meste går lettere i år, og det trur jeg det er flere grunner til. De skal jeg dele med dere, i håp om at det kan hjelpe flere.

Vi snakket om lys. Det er ikke sånn at det kommer dagslys ut av den lille boksen der, så dette ble vel en liten avsporing. Lyset får jeg fra solarium. Vi skal ikke ha for mye av noe, så alt med måte, dere. Men en gang i uken, tar jeg meg en tur innom det lokale sol-studioet. Øynene lukkes og jeg drømmer meg bort. Det harde underlaget er solsengen jeg finner ved stranden. Varmen kommer fra den deilige solen jeg savner så sårt, og viften... du vet den irriterende saken de har installert, den er plutselig en behagelig liten bris, som gjør det lettere å ligge til bruning de minuttene jeg har satt av.

Om ikke dette er noe for deg, hva med å investere i en dagslyslampe?
Jeg har ikke prøvd selv, men har hørt at mange har god effekt av dette.

 

2. AKTIVITET, POSITIVE IMPULSER OG HOBBYER

Det kan være vanskelig å ta seg i nakkeskinnet og gjøre noe som helst, om man er på minus i energi og tiltakslyst. Men tro meg, bruk av energi gir energi, og det gjør samtidig noe med humøret. Jeg VET det kan virke helt umulig å snu på egne tanker. Men hva med å skrive de ned. For kommer de på papiret, virker de ikke så nære og skumle som når de holder seg inne i eget hode.
Jepp, dette kalles kognitiv terapi. Og det funker.

Jeg skal ikke si hva som funker for deg, alle og enhver må teste ut og komme frem til hva som er mest riktig. For meg er det så utrolig godt å bare tenne masse levende lys, fylle koppen med noe varmt, sette på musikk som gjør meg glad. Og kanskje omringe meg med mennesker som gjør meg godt.
 

Selv om du ikke har hørt fra dem på lenge, betyr ikke det at de ikke stiller opp dersom du sier du trenger dem.
Du behøver ikke å si det engang, bare ta initiativ til en kaffe?

Selv har jeg denne skrivingen min, den gjør meg glad. Den holder meg opptatt når barna er hos far. Men jeg har så mye annet å fylle dagene med også, så jeg anser meg selv som heldig. Jeg kan strikke, legge puslespill, tegne. Plutselig finner jeg ut at jeg skal male en vegg eller to. 
 

HVA GJØR DEG GLAD?

 

Bruk det for alt det er verdt. Og om ingenting hjelper... oppsøk hjelp. 
Du er så altfor verdifull til å la dine egne tanker fortelle deg noe annet.
Det ER flere som bryr seg om nettopp deg, enn du er klar over.

 

 

OG HUSK;
DU ER HELTEN I DITT EGET LIV!

 

Stor varm klem fra Monica.

 

#terapi #depresjon #hobby #vinter #tankenskraft #familie #positivitet #glede

Jobbsmak - parkeringsbetjent

Så var'a igang, da.

I en alder av 36 skulle denne vinglepetra'n se seg nødt til å dra frem det store spørsmålet;


Hva skal jeg bli?

 

Jeg regner med at vi er mange i samme båt. På evig søken etter vårt store mål, vår lidenskap. Eller i det minste vårt neste yrke, kanskje til og med vår nye kariere. Men i dagens samfunn er det ikke bare å troppe opp på et kontor, selge oss selv, for så å vandre ut igjen med en rykende fersk kontrakt på innerlomma. 

Arbeidsledigheten er på vei ned, leser man i disse dager. Likevel er vi mange som fortsatt daglig hiver ut snøret, uten å få napp. Kravene er høye, stillingene er få. Som sikkert mange andre, tenkte jeg at det fikk være slutt på å være kresen. Det viktigste var ikke lenger å ha de oppgavene som virket mest forlokkende, heller ikke den høyeste lønna skulle være avgjørende. Målet, her og nå, er fast jobb.

Så ble det bestemt at denne frøkna skulle ut og snoke litt på nye yrker, med store jobbmuligheter.

     

Og med rak rygg, fikk jeg til en avtale med et parkeringsselskap. En liten fugl hvisket meg i øret, at dette var hun skeptisk til. Monica, du er for empatisk. Du vil garantert bli mislikt av enormt mange. Vil du i det hele tatt klare å se folk i øynene samtidig som du gir dem beskjed om å punge ut?

Men hva visste jeg?
Det måtte prøves.

Fikk låne jakke og ble med en veldig hyggelig kar, en hel arbeidsdag faktisk. Det vil si, jeg personlig syntes han var hyggelig, der ute var det delte meninger om det.
Han gjorde bare jobben sin, og fulgte alle mulige regler til punkt og prikke.

Spørsmålet

var om dette var en rolle jeg kunne se meg selv i.

Det må bli nei. For hvert forelegg som ble skrevet, vokste den lille fuglen seg større. Jakken jeg hadde lånt ble tyngre, og hodet mitt prøvde hardere og hardere å trykke seg selv ned mellom skuldrene. Jeg skulle ikke synes, nei. For meg ble det hele kleint å gå rundt med pekefingeren hevet.
Hadde noen ansatt meg, ville det blitt gitt flere advarsler enn bøter.

Og innen jeg kom meg hjem den dagen var det ikke lenger litt forsiktig fuglekvitter jeg hørte.


Det var hele kråkeballetten rett inn i marg og bein.

 

Takk for at jeg fikk prøve meg, all respekt til dere som gjør en god jobb der ute... Men;

Vær så god, neste.

(Kom gjerne med forslag på yrker jeg bør teste ut fremover.)

#jobbsmak #parkeringsvakt #yrker #arbeidssøker #humor #husmor

Naturen - vår beste venn

Med stor iver, vil jeg ønske dere velkommen til min nye blogg!

 

Nå som jeg omsider har kommet frem til et navn, som jeg føler meg tilfreds med, er det vel greit å komme igang med innholdet.

Navnet ble til, fordi jeg fant ut jeg har for mange sider, interesser og til tider personligheter for at jeg skal kunne bruke en spesifikk tittel. Bare så det er sagt, helt innledningsvis; denne bloggen blir allsidig.

Nå som jeg skal starte, tenkte jeg å begynne med noe som har opptatt min familie og meg stort i alle år; naturen. 

 

Vi har vel alle et forhold til den, på godt og vondt. Jeg skal ikke påstå at jeg er noe friluftsmenneske i den forstand at jeg bruker den flittig hele året, uavhengig av vær og dagsform. Komfort er viktig for meg, og helt ærlig... i sludd, føyk, kulde eller pøsregn synes ikke jeg det er spesielt komfortabelt å tre utenfor inngangsdøren.

 

Når det er sagt, vi elsker naturen. Min kjære tenåringsdatter har til tider delte meninger om dette, men hun blir stort sett med, når mor finner frem tursekk, pølsepakke og (litt for ofte) engangsgrillen. Det hender vi tenner bål, men vi overholder fristene for dette med stor respekt.

 

 

 

Selv har jeg voktst opp med foreldre som stadig tok meg med ut i marka, dette var noe som ga flotte opplevelser og enda bedre minner. Derfor ønsket jeg å viderebringe dette til mine små. Heldigvis er også deres far flink til å lufte barna i skog og mark. Såpass ærlig må jeg få være, at jeg må si han er flinkere enn meg. Så skjerpings, Monica. Er vi først kommet ut, storkoser vi oss sammen.

 

Samtidig kan jeg ta naturbilder, noe jeg også er opptatt av, til min Instagram; norway_thru.my,eyes

 

 

 

 

Håper dere vil trives i min lille del av verden, slik at vi "sees" igjen her siden.
Alle tilbakemeldinger er hjertelig velkomne, da de kan være med på å utvikle bloggen (og meg som blogger) videre.

Monica.

 

#natur #familie #friluftsliv #naturbilder #instagram

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017